Dette bildet av Kjeungskjær fyr er tatt den 15. april 2022 kl. 06:22. Det er et bilde jeg har planlagt lenge og det er mange grunner til det. Det skal jeg komme tilbake til.
Når slike bilder blir publisert, ofte i sosiale medier, kommer spørsmålene om det er mainipulert eller ikke. Leser du videre tar jeg deg med på turen til Uthaug, så får du se hvordan det ble til.
Først la meg skuffe flere av dere litt. De aller fleste bilder som vises frem er på en eller annen måte etterbehandlet. Til og med de som er tatt på "Auto" i kameraet eller mobilen er ofte det. De er justert i etterkant, det være seg i forhold til lys, kontrast eller andre ting, Om du går til en fotograf og tar familiebilder, blir det samme gjort med de bildene. Du har kanskje lurt på hvorfor dere ikke kan få med bildene rett etter at de er tatt? Nå har du svaret på det. Fotografen velger ut de beste bildene blant kanskje mange hundre bilder, og etterbehandler dem. Så kommer turen til gjennomgang med deg som kunde. Fotografen vil i likhet med deg at du skal bli fornøyd og derfor må bildene være perfekte.
Men nå skal vi dra på tur til Fosen i Trøndelag, nærmere bestemt Uthaug. Det er et lite sted rett ved den nye flybasen til Forsvarets F-35 fly og med tilhørighet for flere produsenter av ekstremt god sild. Rett utenfor Uthaug ligger Kjeungskjær fyr, et vakkert åttekantet fyr som de fleste passasjerer med Hurtigruta har fått sett med egne øyne. Jeg har i lang tid drømt om å få tatt et bilde av nettopp dette fyret i det månen forsvinner ned i havet bak fyret. Det er omtrent 2,5 km i luftlinje fra moloen på Uthaug og ut til fyret. Derfor er det perfekt for meg som ønsker at månen skal se forholdsvis stor ut i forhold til fyret og ikke bare som en lys prikk. Det hadde det blitt om jeg hadde stått rett ved fyret og tatt bildet. Det er uansett vanskelig der ute da fyret ligger på en liten øy.
De som har vært i Trøndelag forstår godt når jeg sier det har tatt tid å få til dette. Jeg hadde tre viktige krav som måtte være på plass og det var fullmåne, at månen ville gå ned rett bak fyret fra et gitt sted og klarvær. Fullmånen er stabil også i Trøndelag. Men været, og spesielt ute i havgapet, er definitivt ikke det.
Så her gjaldt det som vanlig med fotografering å planlegge godt og være beredt når anledningen kom. Jeg benytter en app som heter PhotoPills til å planlegge fotografering av himmellobjekter. Den viste meg at så lenge været slår til var dette tidspunktet jeg måtte styre mot.
Geir (en kollega) hadde lyst å være med og ingen ting er hyggeligere enn følge med samme interesse når man står opp kl. 01:30 for å ta fatt på en tre timers tur til Fosen fra Trondheim, for å ta et bilde. Som dere ser i bildet ved siden av ville månen synke i havet (0,2 moh) akkurat kl. 06:22 og fortone seg da som en måne på 23,2 meter i diameter, sett i relasjon til fyret.
Det var meldt nordlys denne natten og hele veien ut kunne vi skue det på himmelen. Men det var ikke nordlys vi skulle ta bilde av nå, dessuten gjorde den store lyse månen sitt til at nordlyset falmet ganske mye. Så vi kjørte direkte til Uthaug og begynte å gjøre oss klare.
Og der oppe hang månen stor og fin, dette skulle bli vår sjanse etter mange måneder med venting.
Forholdene var perfekte og vi startet så smått å ta bilder med større vidvinkel/panorama mens vi ventet på det virkelige øyeblikket. En kobbe (sel) lekte litt utenfor moloen, men det var fortsatt såpass mørkt at den fikk leke i fred uten fotografer som skulle forevige den. Bilder av en sel i et mørkt hav blir sjelden bra bilder, men opplevelsen var flott.
Allerede en time før det skulle skje tok vi mange fine bilder, her er et av dem. Dette bildet er akkurat slik det var da, kun litt lysjustering i etterbehandlingen, bare litt. Da var fortsatt kontrastene mellom måne og himmel stor, men samtidig så lyst at både fyret og øyene/havet kommer godt frem. Så dette er nok alle enige om er et ekte bilde.
Det som var spennende var om sola ville ødelegge lysforholdene for oss når det virkelige bildet skulle tas, det hvor månen ligger bak fyret. Det skulle skje om 25 minutter og etter at sola skulle stige opp. Dessuten har det en tendens til å bli havdis når sola kommer og at månen da forsvinner litt i tåka. Tåke kan også bli fint om det ikke er for mye. Spenningen var stor!
Dessverre viste det seg at nettopp det vi fryktet skjedde. Sola ble litt sterk og disen dekket mer og mer av månen da den sakte men sikkert falt ned mot fyret. Det som skulle bli årets bilde, ble ikke det, eller hva synes dere? (Se bildet under, som er slik det ble tatt uten noen form for etterbehandling)
Dere ser vel månen, gjør dere ikke? Den er der bak fyret og slik så den ut i virkeligheten kl. 06:22. Den viser seg kanskje ikke på en imponerende måte, men den var der på helt rett plass. Alt var så perfekt men lyset sviktet og ble for sterkt i siste øyeblikk. I tillegg skapte sola litt mye dis. Kontrasten mellom måne og himmel ble borte. Vi håpet at lyset skulle holde seg på rett nivå noen minutter til, noe det ikke gjorde. Og da kommer jeg litt til saken kjerne, hvordan ble dette bildet til det som er vist øverst i saken? Det er selvfølgelig etterbehandling eller kanskje det noen av dere vil kalle juks. I det øverste bildet har jeg forsterket månen slik den var før solen og disen ødela mye av inntrykket. Samtidig har jeg bevart lyset i himmelen slik det også var før solen kom. Med andre ord, hadde månen gått ned noen minutter før hadde alt blitt som vist i bildet øverst i artikkelen. Men sånn var det ikke denne gangen.
Jeg kjenner en berømt fotograf som har vunnet mange priser. Jeg spurte han en gang om hva som er juks og ikke i fotografering, og han svarte kort og konsist: Ingen ting er juks. (Han har jeg lært mye av og pleier derfor alltid å høre på han)
For meg er det viktigste med fotografering de opplevelsene jeg har og at fotografering skaper minner. Sånn sett har alle disse bildene sammen skapt minner fra denne turen for meg. En fantasisk tur med hygglig følge av Geir og nok en tur som skapte fine minner og bilder. Minner om et fantastisk skue, minner om en lang planlegging, minner om våkenatt, minner om lyset som sviktet og flere andre minner.
For vi er vel tross alt enige om at alle disse bildene er fine, det synes i hvert fall jeg. Og en ting er sikkert, selvskryt skal dere høre på, den kommer fra hjertet:-)
Har dere en drøm om et fint bilde dere ser for dere så planlegg det, deretter ta det. PhotoPills har en "slogan" som jeg også følger, det er: Imagine - Plan - Shoot. Gjør det dere også!