Januar er en mørk og normalt kald måned, og det er da moskusen liker seg aller best. Den er skapt for kaldt klima og er faktisk mye mer sårbar ved mildere temperaturer. I helgen var det meldt det som kan kalles moskusvær, snø og vinterstorm og værmeldingen slo virkelig til.
På vinteren mister moskusen omtrent 30 prosent av sin kroppsvekt. Det er lite mat og derfor samles de ofte i større flokker de få stedene snøen blåses bort. På toppene kommer et lite og tynt lag med vegetasjon frem, og det er et yndet mål for dyrene.
På Dovre er det omtrent 240 moskus og denne helgen hadde 32 av dem samlet seg dit vi dro. Det var et spesielt skue og jeg har tidligere bare sett små flokker på 5-7 dyr. Da vi kom rundt toppen og fikk se hele flokken var det for meg ganske uvirkelig. Men guiden (Moskusguiden Even Hønsen Agerup) kunne fortelle at dette er normalt på denne tiden av året.
Naturlig nok blir det en lang tur med truger om man ønsker å oppleve dette nå på vinteren. De trekker opp i høyden og lenger inn i fjellet, men det er absolutt verdt det. Det var flere enn oss som hadde tenkt samme tanken, og etter en liten stund dukket det opp en ny gruppe med ivrige fotografer. Mens de voksne dyra stort sett lå og slappet av eller spiste det de fant av gress i snøen, hadde de yngre kalvene tilsynelatende mer energi. De lekte og sloss litt, så jeg fikk "de javu" til Disney-filmen om lille Ferdinan.
Etter noen timer i snøstormen satte vi kursen ned mot dalen igjen. Da blåste det virkelig opp og snøstormen gjorde at sikten i perioder var bare 2-3 meter. Dette skjedde i løpet av et par minutter. Vi fikk virkelig er påminnelse om viktigheten av å være godt kledd med riktig utstyr og ikke minst at vi hadde med en som kjente hver eneste stein og busk og som trygt fikk oss ned til dalen.
Jeg anbefaler alle som ønsker en opplevelse å melde seg på en tur.