I går tok jeg meg et par timer med kameraet ved Leirfossen i Trondheim. Der gjør Nidelven et stykke arbeid gjennom kraftverket for å skaffe strøm til byens befolkning. På nedsiden av dammen er det året rundt et yrende fugleliv. I disse desemberdagene klarer ikke sola å treffe elva der nede, men det ser ikke fuglene ut til å bry seg mye om. Flere er der i samme ærend som meg, mens andre er der med store mengder mat til fuglene. Det er mange hundre fugler av forskjellige arter, og vi traff denne dagen også på både Lakseand og Grønlandsmåke i tillegg til alle de vanlige artene.
Plutselig letter alle fuglene og det blir et voldsomt liv. Jeg trodde med en gang at det var jeg som skremte dem opp da jeg plutselig reiste meg, men en annen fotograf benektet det. Hun sa at det spørs om det er en rovfugl under ankomst. Fuglene roet seg, men bare for et lite minutt. Da skjedde det samme igjen, nå nå fikk denne fotografen rett i sin påstand. Der opp på himmelen fikk vi se et ørn som nærmet seg elva.
Den var tydeligvis ikke mett etter julemåltidene, og sirklet seg inn mot en måke som svømte der nede helt alene. Plutselig stupte den etter måken, men måken dukket. Det gjorde et nytt forsøk, men også denne gangen slapp måken unna.
Da tok et par kråker ansvar og satte etter ørnen og formelig jaget den opp i et tre i skogen. Kråkene satte seg på grenen ved siden av og det så nesten ut som det fortalte ørnen at den har og holde seg vekk herfra.
Det virket som den hadde litt respekt for kråkene og etter en liten stund lettet den og forsvant innover skogen. Det ble bomtur for ørnen denne mandagen i romjula, men sulten er det sikkert fortsatt, så jeg tar nok en tur i dag også for å se om den gjør et nytt forsøk.
En flott opplevelse var det for oss som var tilstede.
Fotografering handler om tålmodighet men også en god del flaks. Denne dagen hadde vi begge deler.